Hvordan få god livskvalitet
Hem / Hälsa & Välmående / Hvordan få god livskvalitet
Små handlinger i hverdagen bidrar til bedre helse. Bli med å nå bærekraftsmålene! Sammen kan vi bygge et rausere, varmere og mer robust samfunn.
Hvordan kommer jeg i gang?
Lag en enkel plan:
- Hva vil du gjøre mer av?
- Når og hvor skal du gjøre det?
- Hva trenger du for å få det til?
Gjør noe aktivt, sammen og meningsfullt
- Gå en tur med noen
- Ta kontakt med en du ikke har snakket med på en stund
- Besøk biblioteket og lån en bok eller les en avis
- Inviter noen på søndagsmiddag
- Ta opp igjen en hobby
- Lær noe nytt – som sudoku eller en matrett
- Lag faste avtaler med deg selv eller andre
- Gjør hagearbeid eller dra på tur – få dagslys og frisk luft
- Prøv et enkelt treningsprogram
- Bli med på dugnad eller andre ting som skjer der du bor
- Hjelp noen med noe praktisk
- Besøk noen som ofte er alene
- Meld deg som frivillig.
Du kan for eksempel:
- gå en tur
- trene
- strikke
- bygge noe
- være i naturen
Du trenger ikke gjøre noe stort. Og vi kan alle bidra til at andre får det bedre. Vær tålmodig med og støtt de du kjenner som sliter med den mentale helsen. Vær en aktiv medborger!
Gi blod
Det tar bare en halvtime å gi blod. Også i Norge er det behov for flere innen disse gruppene. Du kan velge å ta trappa i stedet for heisen, og sykle eller gå når du kan.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig.
Ta med deg en venn eller flere, og utforsk et nytt grøntområde i ditt nærområde. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon. I tillegg utgjør høy grad av fysisk inaktivitet, overvekt, fedme og usunt kosthold betydelige helseutfordringer.
Selv om Norge har gode helsetjenester som er tilgjengelige for de fleste, finnes det fortsatt betydelige sosiale helseforskjeller.
Det kan være:
- å lese
- lære noe nytt
- jobbe mot et mål
- hjelpe andre
- gå en tur
- fikse noe som er ødelagt
- besøke noen som ikke kommer seg ut så ofte
Hvorfor er dette viktig?
Alle kan gjøre noe for å styrke sin egen psykiske helse.
Antall fødsler blant unge jenter (15–19 år) er betydelig lavere enn tidligere.
Delmål 3.7 skal sikre tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse for alle. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) har imidlertid kritisert Norge for ikke å gi papirløse flyktninger rett til lik helsehjelp som resten av befolkningen.
Befolkningen har generelt høy livskvalitet og god helse: Få barn dør, vi har færrest trafikkulykker i Europa, og barn får de vaksinene de trenger.
Psykiske problemer som depresjon og angst kan være vanskelig å sette seg inn i om man ikke har opplevd det selv, men et smil og en klem kan hjelpe mer enn du tror.
Norge har også vært en forkjemper for styrking av rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse internasjonalt, inkludert retten til kunnskap, prevensjon og abort.
Norge arbeider for å styrke nasjonale helsesystemer samt beredskap og respons ved pandemier.